Forskning viser at det frivillig engasjement øker hvis det offentlige er gode tilretteleggere. Frivillighet Norges erfaring er at kommuner med en god frivillighetspolitikk har mer dialog med bredden av frivilligheten lokalt enn kommuner som ikke har det. 

Det er mye å vinne på å forsterke samarbeidet mellom kommunene og den lokale frivilligheten:

Frivilligheten skaper store ressurser

Et typisk trekk innenfor den norske frivillighetstradisjonen er at det frivillige engasjementet springer ut av folks interesser, behov og engasjement. Det er dette som gjør at lag og foreninger er i stand til å mobilisere store ressurser i form av frivillig innsats, medlemskontingenter og økonomiske bidrag.

I Norge har vi over 100 000 lag og foreninger, og omlag 9,2 millioner medlemskap i de frivillige organisasjonene. Omlag 63 % av befolkningen deltar aktivt i frivilligheten. Den frivillige innsatsen tilsvarer nær 5 % av bruttonasjonalprodukt. Se satellittregnskapet for frivillige sektor (SSB)

Frivilligheten skaper merverdier

Frivilligheten bidrar også med merverdier som skapes utover selve aktiviteten et lag eller forening driver med. Eksempler på denne type merverdi er hvordan deltakelse i frivillig aktivitet innen idrett, friluftsliv, miljø, kultur, osv., gir folk tilgang til sosiale møteplasser som skaper tillit, identitet og tilhørighet.

For kommunene er det viktig at det finnes et mangfold av arenaer som virker inkluderende, trivselsbyggende, aktiviserende og tillitsskapende i lokalsamfunnet. De merverdiene de frivillige organisasjonene representerer er viktige byggesteiner for at kommunen kan nå sine mål på områder som; inkludering, folkehelse, kvalifisering, utenforskap og barnefattigdom. 

Undersøkelser understøtter påstanden om at deltakelse i frivillig aktivitet øker sjansene for at man vil engasjere seg flere steder, har en positiv effekt for livskvaliteten, for eksempel trivsel, og for deltakelse i arbeidslivet senere i livet.