Begrepene “innbyggermedvirkning” og “medborgerskap” har i noen kommuner blitt trukket inn som et sentralt element i frivillighetspolitikken og i noen grad erstattet fokuset på de frivillige lag og foreningene. Ideen om medborgerskap og innbyggerinitiativ er initiert av kommunen, og i mange tilfeller er kommunens motiv å rekruttere frivillige til egne formål. 

Innbyggere som deltar aktivt i frivillige lag og foreninger representerer flere enn bare seg selv og er medskaper i aktiviteter som har en rekkevidde langt ut over den enkelte frivillige. Erfaringer og kompetanse som går i arv i organisasjonene gjør at innsatsen gir noe tilbake til samfunnet i mange generasjoner.  

Når kommunen skifter sitt hovedfokus fra lag og foreninger til den enkelte innbygger i frivillighetspolitikken, er dette med på å undergrave den frivillighetstradisjonen vi har i Norge om et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn. 

Det bidrar derfor i liten grad til økt dialog og samhandling mellom kommunen og de lokale foreningene.   

Hovedmålene med den lokale frivillighetspolitikken er: 

• Å legge til rette for vekst ut utvikling for lokale lag og foreninger, på samme måte som man legger til rette for næringslivet i næringspolitikken.

• Å legge til rette for økt dialog og samhandling mellom frivillig og kommunal sektor.

Frivillighetspolitikken må derfor utvikles i dialog og samhandling med lag og foreninger lokalt. Frivillighet Norge mener dette må være hovedfokuset i kommunens frivillighetspolitikk. 

 Frivillighet Norges refleksjoner om dette i vår tekst om “Kommunal frivillighet” (PDF). 

Se også vår refleksjon knyttet til samskaping her.
https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/samrøre-om-samskaping/